Viser tusen år med julefeiring

HER & NÅ
– Våre eldste juletradisjoner? Det er fett og alkohol! sier kulturhistoriker Anne Kristin Moe. Men som også slår et slag for kroting.

(Dette Her & nå-intervjuet er en smakebit fraLevende Historie7-2014, som er i salg fra 20. november.)

anne_kristin_moe_large

Kroting er den eldste formen for julepynt, sier kulturhistoriker Anne Kristin Moe.

Hun er konservator ved Norsk Folkemuseum og den ene av to fagansvarlige for utstillingen “En julefortelling: 1000 år med jul”.

Kroting ble praktisert allerede i middelalderen og holdt seg helt fram til rundt 1900 enkelte steder på Vestlandet.

Det dreier seg om geometriske mønstre som ble påført veggene i røykstuene, omtrent i den høyden hvor røyken begynte å tykne til under taket. Arbeidsredskapet var fingrene, som ble dyppet i en blanding av knust kritt og surmelk.

– Mønsteret var ment å beskytte mot mørke makter. Hvis de skulle komme seg innenfor døra, mente man at de ville bli forvirret av krotemønsteret, forklarer Moe.

Ingen sju slag
Andre juletradisjoner er ikke fullt så gamle og meritterte som vi gjerne tror.

Baking av sju slag småkaker var ikke mulig før langt ut på 1800-tallet. Heller ikke sprø svor på ribba. Og det hadde rent praktiske årsaker.

– Jernkomfyren kom først på midten av 1800-tallet. En annen ting folk sjelden tenker over, er at kyrne ikke ble melket vinterstid. Derfor var det lite melkeprodukter å oppdrive rundt juletider. Risengrynsgrøt var veldig eksklusivt, påpeker Moe.

Tradisjoner som vi kan mistenke for å være nye, viser seg derimot å ha aner langt tilbake.

Ivrig vasking til jul høres kanskje ut som et husmorinitiert påfunn fra 1950-tallet, men har røtter tilbake til det gamle bondesamfunnet.

Bot for ikke å brygge øl
birte_sandvik_largeOg så var det dette med fett og alkohol, da.

– Den eldste tradisjonen vår er jo ”å drikke jul”. På 900-tallet var det påbudt å brygge juleøl, og forbundet med bøter om man lot være. Dette var alvorlige saker. Vi har også drikkehornet som symbol for jula. Et symbol som har holdt seg langt inn i kristen tid, og finnes blant annet på primstaver. Også julematen skilte seg ut fra maten man spiste resten av året. Ribba er jo den feiteste delen av dyret. Men svineribbe til jul er også en ganske fersk tradisjon. Det er først på 1800-tallet at griseholdet blir mer utbredt, og det skyldes gjennombruddet til poteten – som også ble brukt som dyrefôr. Dermed vant svineribba fram på Østlandet. Men før det var det geit og sau som dominerte over hele landet, sier kulturhistorikeren.

Dato tilpasset barna
I Norge og resten av Skandinavia er det gaveutdeling og stormåltid 24. desember, mens folk i de fleste andre land venter til dagen etter. Tidligere sverget også vi til den 25.

– Hva skjedde?

– Kort forklart: Vi har tilpasset julefeiring til barna. Vi har alltid markert dagen før helligdagen, med faste og at man ikke skal arbeide. Men i det gamle bondesamfunnet ble selve feiringen holdt dagen etter. Derfor ble midnatt 24. desember markert, fordi man da gikk inn i høytidsdagen. Så er tidspunktet for julefeiring gradvis blitt flyttet tidligere fram, svarer Moe.

– Dette med å gå i kirken på julaften er jo ganske nytt. Opprinnelig gikk man 1. juledag. Så seint som på 1920-tallet var det heftige avisdebatter om det var riktig å ha julegudstjeneste på julaften. Bakgrunnen var at man begynte med egne barnegudstjenester på denne dagen. Jula var jo opprinnelig ikke en høytid for barn.

Jula blir kommers
– Vi klager over kommersialiseringen av jula. Når ble den det?

– Det var spesielt i etterkrigstiden. Men allerede på slutten av 1800-tallet ble julepynt masseprodusert, selv om det var dyrt og eksklusivt. Julekort får vi fra 1880-tallet. Utviklingen var gradvis. På 1800-tallet var det bare ett rom – stua – hvor det ble pyntet til jul. Men på 1940- og 50-tallet begynte folk å pynte på kjøkken, bad og andre rom. Vi fikk blant annet julegardiner og julehåndklær. Rundt 1980 ble også tv viktig i julefeiringen, med Sølvguttene som synger julen inn, og julekalenderen “Jul i Skomakergata”. Med ett ble den visuelle kulturen rundt jula ytterligere forsterket, sier Anne Kristin Moe.