Påskekrimmen oppsto i 1923

VISSTE DU AT?
Villedende annonse skapte boksuksess og påsketradisjon.

Den særnorske tradisjonen med krimlesing i påsken kan spores 90 år tilbake i tid, til en middelmådig roman og et svært vellykket reklamefremstøt.

Aftenpostens forside lørdag 24. mars 1923 (dagen før palmesøndag) ga nok de fleste som så den, en støkk: “Bergenstoget plyndret i nat!,” sto det å lese.

NSB mottok bekymrede henvendelser fra pårørende, som hvis de bare hadde lest saken litt nøyere, ville ha oppdaget at det dreide seg om en annonse satt inn av Gyldendal forlag.

Bergenstoget plyndret i nat var en boktittel, og bak forfatternavnet Jonathan Jerv skjulte det seg to studenter: Nordahl Grieg og Nils Lie.

Ble øyeblikkelig salgssuksess
Oppstusset gjorde naturlig nok mange nysgjerrige på romanen, som umiddelbart solgte i 7000 eksemplarer. Dermed brukte flere tusen nordmenn påsken 1923 på å lese krim.

Handlingen går i korthet ut på at seks studenter stanser Bergenstoget oppe på høyfjellet og raner det.

Snedig nok gjør de dette natt til 1. april (som var 1. påskedag i 1923), siden det vil få politiet til å tro at det dreier seg om aprilsnarr dersom noen varsler dem om ranet.

Forlagssjefen i Gyldendal var Harald Grieg og bror til den ene halvparten av forfatterduoen. Ifølge krimekspert Nils Nordberg kan forlagsmannen ha gitt grønt lys for utgivelsen fordi han ante potensialet i en ekstra boksesong.

“Som forlegger må Harald Grieg ha ergret seg over at bøker den gang bare kunne utgis om høsten.” (?) “Kanskje var det suksessen med den mystiske Jonathan Jerv som ga ham den forløsende idé til hvordan han kunne skape to sesonger for utgivelse av bøker: Krim til påske!” skrev Nordberg i en kronikk i Dagbladet i 2003.

Filmsuksess fem år seinere
I 1928 kom filmversjonen. Her var imidlertid handlingen forandret, slik at filmen forteller historien om et utspekulert reklamestunt.

I filmen får hovedpersonen i oppdrag å gjøre reklame for Bergensbanen, noe han gjør ved å iscenesette et togran. Dette vil gjøre strekningen til en “snakkis”, og dermed øke passasjertallet.

Grieg og Lie var imidlertid ikke de første som brukte Bergensbanen som miljø for krimfortellinger. Allerede i 1910, året etter at banen hadde åpnet, kom Stein Riverton – pseudonym for Sven Elvestad – ut med Mysteriet paa Bergensbanen.