Mannlig sexsalg i antikken

HVA FORSKER DU PÅ?
– Sexsalg i antikken handlet ikke om moral, men om klasse, sier Astri Karine Lundgren. Hun forsker på Pompeiis prostituerte.

“Supremus tar deg bak for 4 ass.” “Isiodorus … slikker fitte for 2 ½ ass.” Pompeiis vegger er rikelig utsmykket med slike budskap – som viser at også menn solgte sex.

Ass er benevnelsen på romerske kobbermynter. Og språket er veldig direkte. Ordet futuo– å knulle – er en gjenganger.

Slike ord i en akademikers munn medfører gjerne lett fnising blant publikum når klassisk arkeolog Astri Karine Lundgren holder foredrag om temaet.

– I Pompeii var dette dagligdagse referanser. Sex var noe man holdt på med, og man betalte for det. Når vi skal undersøke og forstå disse inskripsjonene og hva de innebærer, kan vi ikke bære med oss verken vår tids moralske syn på salg av sex eller vår forståelse av menneskeverdet, sier Lundgren.

– Vi må vite at Romerriket på 100-tallet e.Kr. var et samfunn bestående av frie romere og en enorm underklasse av slaver, skuespillere, prostituerte, gladiatorer og andre, som ikke hadde noen rettigheter. Denne klassen ble kalt infames, samfunnets bånnslam. De kunne dø på gata uten at noen brydde seg. Da brydde man seg selvfølgelig heller ikke om at de måtte selge sex for å overleve.

Sjokkerende erotikk
Utgravinger i Pompeii på 1700- og 1800-tallet avdekket en rekke funn av seksuell karakter.

Erotiske fresker, trekantsex, lamper med seksuelle motiver og store fallossymboler – i tillegg til de mange inskripsjonene med sitt direkte språk.

Disse funnene passet dårlig med datidens syn på antikken.

– På den tiden anså man antikken for å være “ren som snø”, en edel epoke. Derfor ble mange av funnene dekket over, ødelagt eller gjemt bort. I Nasjonalmuseet i Napoli fins“Il gabinetto segreto” – det forbudte rommet – som inneholder 132 slike gjenstander. De endte der fordi de ble ansett som pornografiske og fordervende på de besøkende. Først i 2000 ble det åpnet for allmennheten – og fortsatt er det 18 års aldersgrense for å komme inn!.

Som mastergradsstudent oppdaget Lundgren at det var blitt forsket mye på kvinnelig prostitusjon i antikken, men at det knapt fantes noe om mannlig. Og da hun begynte å studere inskripsjonene nærmere, skjønte hun raskt at menn i stor grad hadde vært en del av sexmarkedet.

Hun er den første som har systematisert alle disse inskripsjonene i Pompeii, med navn og kjønn på tilbyder, type seksuell tjeneste, pris, regio (område) i byen og type bygning disse er funnet i sammenheng med.

– Det var da jeg så det første navnet og hva han tok for tjenesten han tilbød, at det virkelig gikk opp for meg at det var menneskeskjebner bak hver av dem. At dette ikke var graffiti, men salgsplakater for mannlig sexsalg.

Kunne leies ut av eieren
astri_karine_lundgren_largeSystematiseringen av inskripsjonene har dannet interessante mønstre. Som at enkelte kan ha operert selvstendig, mens andre har vært tilknyttet faste etablissementer.

I en caupona, et sted som leide ut rom og serverte enkel mat og drikke, heter det blant annet: “Her knullet jeg min elskede Rufus, jenter var triste, farvel prentensiøse fitter” og “Fetus ble knullet her sammen med sine kamerater”.

Disse referansene til likekjønnede seksuelle forbindelser navngir både potensielle mannlige prostituerte og deres mannlige kunder. Tre kvinneskikkelser nevnes også.

Mye av det som er skrevet på vegger i Pompeii, kan selvfølgelig tolkes som grov graffiti og sladder, men Lundgren tror det er lite sannsynlig. Flere av navnene tyder på at dette er slaver eller frigitte slaver.

– I et bakeri listes følgende opp: “Successus 3 ass, Nicepor 2 ass, Amunus 2 ass, Cresi, verna, 4 ass.” Personlig tolker jeg disse til å være slaver eller frigitte individer som enten prostituerte seg selv eller ble leid ut av andre. Cresi er et klart eksempel på det siste: Verna refererer til “husfødt slave”.

Prostituerte betalte skatt
Hvordan var så romernes syn på prostitusjon? Igjen må vi ta på oss “brillene” fra to tusen år tilbake, i et samfunn med ekstreme klasseskiller.

– Prostitusjon ble sett som et sosialt problem, men kunne aksepteres fordi prostituerte var res, som betyr “ting”, de var ikke en aktiv del av det romerske samfunnet. Men så tømte Caligula (keiser 37–41 e.Kr.) statskassa og trengte penger. Alle prostituerte måtte derfor begynne å betale 1/8 av inntekten i skatt. Skattleggingen viser derfor at det var både akseptert og regulert. Men samtidig var det sterkt stigmatiserende å være prostituert. Det var kun underklassen, arbeiderne og slavene, som solgte sex. En tidligere prostituert kunne ikke klatre på den sosiale stigen. “Sykdommen” der nede i bånnslammet skulle ikke smitte oppover i samfunnet, sier Lundgren.

Flere av inskripsjonene i Pompeii tyder på at de mannlige prostituerte hadde både kvinnelige og mannlige kunder, men sannsynligvis mest det siste. Svært mange tilbyr “å bli knullet bak”.

– I det antikke samfunnet skilte man ikke mellom heterofili og homofili, som i dag. Man skilte mellom aktiv og passiv. Vir, den voksne romerske mannen, skulle være aktiv, da spilte det mindre rolle hva han tok. Å innta den passive rollen seksuelt, derimot, var å innta rollen som kvinne, ung gutt eller slave.

Situasjonen til de prostituerte forteller mye om hvor brutalt det romerske samfunnet var, mener Lundgren.

– Romerne eide slaver som de kunne gjøre hva de ville med, også leie dem ut til prostitusjon for noen ekstra ass. Det er sterkt å bli konfrontert med en stor masse som ikke hadde noen betydning som mennesker.