Da mote kom på moten

INDIVIDUALISME
Renessansen ble et vendepunkt for hvordan mennesket så på seg selv – og sitt eget utseende. Europa fikk moteikoner. Og en ny arena for klassekamp

Det fascinerende med historie er at det man tenkte var gammelt, viser seg å være nytt. Og omvendt.

Mote er en relativt ny oppfinnelse, en følge av hvordan individet i økende grad krevde sin plass i offentligheten for rundt fem hundre år siden.

I motsatt ende av skalaen er motebloggeren. Fenomenet vi ser som en nyvinning fra det siste tiåret, hadde sin pioner allerede på 1500-tallet:

Verdens første “rosablogger” var en mannlig bokfører fra Augsburg som nitid førte oversikt over sine antrekk – og samlet dem i bokform.

I Levende Historie 4-2015, som er et spesialnummer om renessansen, forteller Nelly Malmanger om hvilken rolle klær og utseende spilte i denne epoken. Her er et lite utdrag av artikkelen:

På 1400- og 1500-tallet begynte klær og utseende for første gang i historien å spille en rolle som utfordrer til det tradisjonelle klassesamfunnet. Vanlige folk begynte å kle seg etter egen smak og behag, på tvers av de sosiale skillelinjene.

Samtidig forsøkte de privilegerte klassene å tviholde på eneretten til det fine og raffinerte. Overdådige antrekk var symbol på rikdom, makt og verdier.

Poserte seg til adelstittel
Dette nye fokuset på individet under renessansen fikk etter hvert mange praktiske konsekvenser. Det gjorde blant annet at folk ble mer interessert i eget ytre og hvordan andre så dem. Både kvinner og menn ble mer bevisst på hvordan de tok seg ut.

Et fascinerende eksempel er 29 år gamle Matthäus Schwartz, sønn av en tysk vinhandler, som i 1529 bestilte et nakenportrett av seg selv, som moteriktig slank, hvor han påførte målene sine.

Deretter fikk han lagd et album med 135 påkledde og (selv)kommenterte portretter, utført med jevne mellomrom helt til han ble gammel.

Albumet, også omtalt som historiens første “motebok”, gir flere eksempel på hvordan han bevisst brukte utseendet i håp om å nå sine mål.

Ikke bare gikk han rundt med en grønn, hjerteformet veske når han skulle gjøre kur til damene (grønt var håpets farge), han kopierte også skjegget til erkehertug Ferdinand 1. av Østerrike og fikk sydd seg to rådyre antrekk for å gjøre inntrykk på hertugen under et besøk på slottet.

Det må ha virket, for ifølge kildene ble han adlet. Om hjertevesken hjalp, sier kildene derimot ingenting om.

En slik bevisst bruk av image i markedsføringen av seg selv er noe vi kjenner godt til i vårt moderne samfunn, men var noe nytt og ganske dristig i renessansen.

Klesdrakten blir personlig
I løpet av 1500-tallet fikk Matthäus og hans samtidige tilgang til flere nye verktøy for å bruke utseendet til å uttrykke personlighet, sosial tilhørighet, smak, humør, rikdom osv.

Blant disse var speilet, som i malerier ble brukt som symbol på forfengelighet. Folk kunne nå studere seg selv og ble mye mer kritiske til hvordan de så ut. De sammenlignet seg mer med andre og ønsket å leve opp til det klassiske idealet som krevde en høy og slank kroppsform.

De første bøkene om kosmetisk kirurgi kom ut på denne tiden, og produksjonen av portretter økte. Det ble særlig populært med miniatyrportretter og medaljonger. Overgangen fra tempera til oljemaling gjorde det lettere å få fram detaljer og nyanser i disse miniportrettene.

Skredderyrket ble også påvirket av nye materialer og teknikker. Blant annet ble tilskjæringen av klær mer sofistikert, og dermed kunne man modellere stoffene etter kroppsformen i større grad enn før.

For første gang i historien kan man snakke om en mer individuelt tilpasset klesdrakt. Og ikke bare for overklassen. Markedet tilpasset seg også den gryende middelklassen og de mindre pengesterke, med varer som var moteriktige til en passende pris.