Da industrien kom til Norge

INTERVJU
Bergverkssatsingen i Norge under renessansen skapte vår første industrisektor, sier historiker Bjørn Ivar Berg.

Tekst: Kjetil Johansen

– Det er ulike måter å definere industri på. Noen liker å trekke det langt tilbake i tid og bruker begrepet om tekniske løsninger i liten skala. Andre legger vekt på at industribegrepet også innebærer noen større, samfunnsmessige sider. Jeg mener vi trygt kan bruke begrepet industri om bergverksdriften som kommer i stand i Norge fra 1500- og 1600-tallet, sier Bjørn Ivar Berg, historiker ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg.

– Gruvedrift i seg selv har en lang forhistorie. Det har nok forekommet malmbergverk i Norge før renessansen. På 1300-tallet er det for eksempel kjent smelting av kobbermalm i Meråker. Men det som kommer i gang på 1500-tallet, er i mye større skala, og er på en helt ny måte et kunnskapskrevende felt.

Bondeopprør mot tyskerne
Det var Kristian 3. som tok initiativet. Kongen hadde kontakt med kurfyrsten av Sachsen, som fikk inntekter fra bergverk i Freiberg og Erzgebirge, og rekrutterte bergmenn og metallurger fra samme område.

I årene etter reformasjonen i 1537 ble det startet bergverksdrift på sølvholdig blymalm i Sandsvær og Bamble, sølvholdig kobbermalm i Seljord og Fyresdal og bergmalmbasert jernverksdrift med rennverk ved Oslo og Skien.

Men satsingen ble kortvarig. Og friksjoner mellom lokalbefolkning og tyske bergmenn utløste et bondeopprør i Telemark i 1540 (se artikkel i Levende Historie 2–2008). Bergverkshistorikeren avviser imidlertid at opprøret var årsaken til at satsingen mislyktes.

– Opprøret ble slått ned hardt og effektivt. Årsakene til avviklingen av bergverkssatsingen var rett og slett at lønnsomheten sviktet. Forekomstene var fattigere enn man hadde håpet. I tillegg var det problemer med material- og proviantforsyning, infrastruktur og logistikk. Det var også vanskelig å styre norske forhold fra København, med den underdimensjonerte statsadministrasjon Danmark-Norge hadde på denne tiden, påpeker Berg.

Drev hemmelig sølvutvinning
Etter den falske starten måtte vi vente nesten 100 år før en ny satsing, med nye tyske bergmenn, startet av en ny kong Kristian, kom i gang.

– Hva hadde endret seg da Christian 4. fikk fart på bergverksdriften?

– Mye av teknologien var den samme, men enkelte faktorer hadde endret seg, og tilfeldigheter spiller en rolle. De tyske bergmennene kunne til dels bygge videre på tidligere kunnskap, men det var også sånn at flere av funnene ble gjort av lokale bønder – like før den nye satsingen kom i gang. Høsten 1623 ble det avslørt at bøndene i Sandsvær sommeren igjennom hadde drevet hemmelig utvinning av sølv. Kongsberg ble grunnlagt allerede året etter. Bøndene fikk imidlertid økonomisk interesse av at bergverksdriften ble etablert. Det betød ekstra inntekter for tjenester og vare leveranser til bergdriften, som fra skogsdrift, sier Berg.03