Bare et lite snitt

DEBATT
Guds befaling, eller på legens anbefaling? Omskjæring av gutter, verdens eldste kirurgiske inngrep, har alltid vært mye mer enn “bare et lite snitt”.

I 2013 skrev Aftenposten at et forbud mot omskjæring av gutter vil være omtrent det samme som å gjeninnføre ”Jødeparagrafen” fra 1814: Det vil bli umulig å være jøde i Norge.

Argumentet har siden vært brukt av andre. Noe som får tilhengere av forbud til å føle seg “jødeparagrafert”, altså tillagt antisemittiske holdninger.

Det er synd, for rasjonelle stemmer i denne debatten er viktig.

Historisk og globalt er rituell omskjæring av gutter så utbredt at man skulle anta det var godt for noe.

Det fins det ikke klare svar på. Og uten risiko er praksisen heller ikke.

I Levende Historie 6-2014, som er i salg fra 25. september, ser vi nærmere på både omskjæringens historie og dagens debatt.

Artikkelen er skrevet av journalist Nina Kraft. Her er et lite utdrag:

Den eldste avbildningen av en omskjæring som vi kjenner til, er et relieff fra ca. 2400 f.Kr., i en egyptisk grav i Saqqara i Egypt.

De som skal omskjæres, er unge gutter, og det er tydelig at seansen er en manndomsprøve, i tillegg til den religiøse betydningen den kan ha hatt.

Inskripsjonen lyder: “Hold ham og la ham ikke besvime.”

egyptisk_omskjaering_largeGutten som skal opereres, svarer kjekt: “Ta alt som er der” (vi må anta at han mener forhuden og ikke resten), og omskjærerpresten sier så: “Jeg vil sørge for at såret leges.”

Analyser av egyptiske mumier viser at omkjæring trolig ble utført ytterligere 1500 år før dette relieffet ble lagd.

Og med det kan vi trygt si at fjerning av forhud er det eldste kirurgiske inngrepet vi kjenner til.

Men årsakene til at praksisen oppsto, er ikke like lette å slå fast.

De dødes bok, en av de mest kjente tekstene i den gammelegyptiske litteraturen, forteller at solguden Ra foretok omskjæring på seg selv, og at blodet ble til to nye guddommer.

Historikere tror at det først var prester som lot seg omskjære, men fra rundt 1200 f.Kr. var mannlig omskjæring trolig blitt standard praksis i Egypt, i hvert fall i de høyere sosiale lag.

Den bakenforliggende årsaken kan ha vært en forestilling om at omskjæring var sunnere eller gjorde barnet “renere”.

Egypterne var svært bekymret for smitte og råttenskap og opptatt av å desinfisere sår og rense fordøyelsessystemet, skrev den greske historikeren Herodot på 400-tallet e.Kr.

En pakt med Gud
Antikkens grekere bedrev ikke denne skikken, og så ned på jødene, som rutinemessig “lemlestet sine guttebabyer”.

De syntes at en omskåret penis så ut som om den var permanent erigert, og det fant de uanstendig.

Historisk kan skikken kanskje tilbakeføres til tro på økt fruktbarhet, på samme måte som man beskjærer trær slik at de skal bære mer frukt.

Men omskjæring var det som skilte jødene fra deres naboer i Midtøsten, selve tegnet på deres jødiske identitet, og kan betraktes som en sterk (og svært fysisk) metafor for å bøye seg for Guds vilje.

Ifølge Det gamle testamente befalte Gud Abraham at alle jødiske gutter måtte omskjæres, et tegn på en pakt med Gud: “I slekt etter slekt skal hvert guttebarn hos dere omskjæres når det er åtte dager gammelt, også den hjemmefødte tjeneren og den som er kjøpt for penger hos fremmede, og som ikke er av din ætt (Første Mosebok 17:12).”

Og videre: “Men den mann som er uomskåret, som ikke har fått forhuden skåret bort, han skal utryddes av sitt folk; for han har brutt min pakt (Første Mosebok 17:14).”